Vanlige Feil på Statsborgerprøven
De fleste som stryker på statsborgerprøven, stryker ikke fordi de kan for lite. De stryker fordi de leser et spørsmål for fort, blander to begreper som ligner på hverandre, eller svarer ut fra hvordan noe fungerer i hjemlandet framfor hvordan det fungerer i Norge. Feilene under er de som går igjen, og de har det til felles at de er lette å rette opp når du først har sett dem.
1. Å lese spørsmålet for fort
Problem: Et enkelt «ikke», «alltid» eller «aldri» snur betydningen av hele spørsmålet, og det er lett å overse når man leser raskt.
Løsning: Les hvert spørsmål to ganger før du ser på svaralternativene, og legg spesielt merke til negasjoner og absolutter.
Dette er den vanligste feilen, og også den billigste å fikse. Du har 60 minutter på 36 spørsmål — altså godt over ett og et halvt minutt per spørsmål. Det er rikelig med tid til å lese hvert spørsmål to ganger. Kandidater som svarer på under tjue minutter er nesten alltid de som gjør flest slurvefeil.
2. Å svare ut fra hjemlandets regler
Problem: Spørsmål om helsevesen, familierett eller arbeidsliv besvares ut fra hvordan systemet fungerer der man kommer fra.
Løsning: Spør deg selv bevisst: «hva er svaret i Norge?» — ikke «hva er fornuftig?»
Prøven tester kunnskap om norske ordninger, ikke allmenn fornuft. At man går til fastlegen først og ikke direkte til spesialist, at fysisk avstraffelse av barn er forbudt også i hjemmet, at en del av foreldrepermisjonen er forbeholdt hver av foreldrene — dette er norske svar som kan avvike fra det du er vant til. Der du kjenner igjen et tema fra hjemlandet, er det verdt å stoppe ekstra opp.
3. Å blande Stortinget og regjeringen
Problem: De to forveksles jevnlig, og det samme gjelder kommune og fylke.
Løsning: Fest ett stikkord til hver: Stortinget vedtar lover, regjeringen setter dem ut i livet.
Stortinget er den lovgivende makten — 169 representanter valgt av folket hvert fjerde år. Regjeringen er den utøvende makten, ledet av statsministeren, og styrer forvaltningen. Domstolene er den dømmende makten og er uavhengige av begge. På samme måte: kommunen har ansvar for tjenestene nærmest deg, som grunnskole, barnehage og hjemmetjenester, mens fylket dekker et større område og blant annet har ansvar for videregående skole.
4. Å pugge årstall uten sammenhengen
Problem: Årstallene sitter, men spørsmålet handler om hva som endret seg og hvorfor.
Løsning: Lær hvert årstall sammen med én setning om hva det betydde.
Mange spørsmål i historiedelen er formulert som «hvordan endret …» eller «hva var hovedårsaken til …». Da hjelper det lite å vite at Grunnloven kom i 1814 hvis du ikke vet at Norge samtidig gikk inn i union med Sverige, og at full selvstendighet først kom i 1905. Knytt alltid årstallet til en konsekvens.
→ Se hele tidslinjen med sammenhengene5. Å hoppe over samisk historie og rettigheter
Problem: Samiske forhold oppleves som en liten del av pensum og blir nedprioritert.
Løsning: Sett av egen tid til samisk historie, språk og rettigheter — det kommer på prøven.
Samene er anerkjent som Norges urfolk, og Sametinget er et eget folkevalgt organ i saker som angår samiske forhold. Samisk språk og kultur har særskilt vern i lovverket. Fornorskingspolitikken, som i lang tid aktivt undertrykte samisk språk og kultur, er en del av bildet prøven forventer at du kjenner.
→ Les mer på Sametinget.no6. Å forveksle rettighet, plikt og anbefaling
Problem: Svaralternativene skiller ofte mellom hva du har rett til, hva du er pålagt, og hva som bare er anbefalt.
Løsning: Merk deg hvilken av de tre kategoriene et tema hører til når du leser forklaringen.
Grunnskole er en plikt. Helsetjenester er en rettighet. Kostholdsrådene fra helsemyndighetene er anbefalinger. Å melde fra til barnevernet ved bekymring er en mulighet for alle, men en lovpålagt plikt for ansatte i barnehage, skole og helsevesen. Svaralternativene utnytter nettopp disse forskjellene.
7. Å lese i stedet for å teste seg selv
Problem: Passiv lesing føles produktivt, men gir svak hukommelse under press.
Løsning: Test deg selv uten å se på svaret først — aktiv gjenkalling fester kunnskapen langt bedre.
Det å kjenne igjen et riktig svar når du ser det er noe helt annet enn å kunne hente det fram selv. Dekk til alternativene, formuler svaret i hodet, og sjekk deretter. Det føles vanskeligere enn å lese — og det er nettopp derfor det virker.
→ Mer om aktiv gjenkalling og spredt repetisjon8. Å lese alt siste kvelden
Problem: Intensiv pugging rett før prøven gir dårligere resultat enn jevn øving over tid.
Løsning: Fordel øvingen over uker med korte økter framfor å samle alt i én lang.
Kunnskap du har repetert med mellomrom over flere uker sitter langt bedre enn kunnskap du har lest én gang i en lang økt. Femten minutter hver dag i tre uker slår fem timer kvelden før. Er du sent ute, er det bedre å gå gjennom én kategori grundig enn alle tre overfladisk.
Legg merke til at nesten ingen av disse feilene handler om å kunne for lite. De handler om hvordan du leser, hvordan du øver, og hvilke antakelser du tar med deg inn i prøvelokalet. Går du gjennom spørsmålsbanken med disse åtte i bakhodet, fanger du opp de fleste av dem før prøvedagen.